20.05.2008
Praksiskandidatordningen og arbeidstakeres mulighet for utdanning og skolegang gjennom bl.a. realkompetansevurdering
Gjennom kompetansereformen ble det etablert flere gode ordninger som gir voksne (arbeidstakere) muligheter for utdanning og skolegang, f. eks å ta fagbrev i det fagområdet de arbeider. Begrepene "realkompetanse" og "realkompetansevurdering" brukes i denne forbindelse, med noe ulikt innhold.

Her orienterer vi om utdanningsordninger for voksne, realkompetanse og realkompetansevurdering, om hvilken betydning disse ordningene kan ha for kirkelig tilsatte.

Teksten bygger på informasjon utarbeidet av EVU-utvalget i 2004, men er bearbeidet og oppdatert av OU-styret i KA-området i 2007.

Realkompetanse
Realkompetanse defineres som ”all formell, ikke-formell og uformell kompetanse en person har.” Det vil si at realkompetanse er all kunnskap og alle ferdigheter en person har fått gjennom utdanning, lønnet eller ulønnet arbeid, organisasjonserfaring, fritidsaktiviteter eller på annen måte.

Realkompetanse kartlegges gjennom realkompetansevurdering. En vurdering av realkompetanse må alltid være i forhold til noe – en målsetning, en læreplan, et konkret kompetansebehov el.
Realkompetanse kan dokumenteres på ulike måter.

Praksiskandidatordningen (tidligere kalt §20-ordning) og realkompetansevurdering for fagutdanning/ utdanningsløp i videregående opplæring.
Voksne arbeidstakere har på grunnlag av allsidig arbeidserfaring (minst 5 år) mulighet for å bli praksiskandidat og ta fagbrev innenfor et relevant fag. Dette følger av Opplæringslovens § 3-5.
Praksiskandidatordningen er fagopplæringens ”privatistordning”. Å være praksiskandidat innebærer at man – under forutsetning av at arbeidserfaringen er godkjent - går direkte opp til en skriftlig eksamen i teoristoffet fra fagplanen i det  aktuelle faget. Når teoriprøven er bestått skal man ta en praktisk prøve. Enkelte aktører tilbyr korte kurs som forberedelse til teoriprøven, men det er frivillig om man vil gå slike kurs.

Hvis man ikke kvalifiserer til å være praksiskandidat kan man likevel, på grunnlag av en realkompetansevurdering i forhold til den aktuelle læreplanen, få avkorting av utdanningen.
Avkortingen kan gjelde alt fra fritak for enkeltfag i utdanningen til fritak for hele skolegangen slik at kandidaten bare går opp til fagprøve/eksamen. All videregående opplæring i regi av fylkeskommunen er gratis. Voksne som ikke tidligere har fullført videregående opplæring har etter kompetansereformen rett på slik opplæring. Den voksne har også rett på tilrettelagt opplæring.

Hvordan: Alle fylkeskommuner har fylkeskommunale servicesenter som bl a vurderer om praksis kan godkjennes innen for Praksiskandidatordningen, gir råd og informasjon om gjennomføring av den praktiske fagprøven og foretar realkompetansevurdering i forhold til læreplaner i videregående opplæring. Navnene på slike servicesenter varierer noe. En samlet oversikt finnes på www.vox.no – ”Voksnes rettigheter” – ”Realkompetanse” – ”Disse vurderer realkompetanse”.

Betydning i KA-sektor: Dette er veldig aktuelt for kirkegårdsarbeidere som ønsker kvalifisering som anleggsgartner (ev. gartner, byggfag eller lignende). Det kan imidlertid være en utfordring å få godkjent arbeid fra kirkegård/gravferdssektor som relevant praksis for å bli praksiskandidat i f.eks. anleggsgartnerfaget.
Noen ganger kan praksisen godkjennes for deler av faget. Fylkeskommunens servicesenter vil gi nærmere informasjon.
I noen fylkeskommuner kan det være vanskelig å få tak i informasjon om ordningene. Rettighetene er der like fullt, men det kan kreve litt tålmodighet å finne frem til riktig instans. Det kan også være ventetid for realkompetansevurdering og for tilrettelagt opplæring.

Fagskole
Fagskoleutdanninger er korte yrkesrettede utdanninger (1/2 til 2 år) som bygger på videregående
opplæring. Til noen fagskoleutdanninger kreves en bestemt bakgrunn f.eks et bestemt fagbrev, noen
krever tilleggskompetanse, mens andre har mer åpent opptak. Mesterutdanningen hører inn under
fagskoletilbudet. Mesterbrev er en lederutdanning for yrkesfagene, med vekt på organisasjon, økonomi
og markedsføring.

Man kan søke opptak på fagskole på grunnlag av realkompetanse, men realkompetanse gir ikke generell rett til avkorting av utdanningen. Imidlertid er det mulig å gå opp til eksamen som privatist på enkelte utdanninger.

Hvordan: Ta kontakt med den enkelte skole. Oversikt finnes på www.nokut.no. De mest aktuelle for gravferdssektoren vil være: Folkeuniversitetet, som bl.a. har mesterutdanning for anleggsgartnere, og Statens gartner og blomsterdekoratørskole, Vea, som har fagskoleutdanningen ”Park- og hagedrift” (3-år deltid). Studiet bygger på gartner/anleggsgartner-utdanning.

Betydning i KA-sektor: Flere fagskoleutdanninger kan være nyttige for ansatte i KA-sektor. For ledere innen gravferdssektoren kan mesterbrev være en styrke, men mesterutdanningen er primært beregnet for de som har/starter egen bedrift.

Realkompetansevurdering for opptak på høyere utdanning
Voksne som ikke har formell studiekompetanse kan opptas på høyere utdanning på grunnlag av realkompetanse. Dette er en ordninger som har vakt internasjonal oppsikt.

Hvordan: Det er det enkelte lærested som foretar individuell vurdering av kandidaten. Opptaket gjelder kun det lærestedet og den studieretningen som vurderingen er gjort i forhold til. Hvis studenten ønsker å bytte fag eller gå videre på et annet fag, må vedkommende normalt opp til ny vurdering av realkompetanse for det nye faget.

Betydning i KA-sektor: Dette kan være aktuelt for alle tilsatte uten studiekompetanse som ønsker utdanning på høyskolenivå.

Realkompetansevurdering for avkorting av høyere utdanning
Høgskoler har til en viss grad anledning til å praktisere avkorting av utdanning på bakgrunn av realkompetansevurdering.

Hvordan: Skjer lokalt på den enkelte høgskole.

Betydning i KA-sektor: Kan være aktuelt for alle som ønsker (videre-)utdanning på høgskolenivå.

Realkompetansevurdering i yrkeslivet
I yrkeslivet kan realkompetanse vurderes og dokumenteres i forhold til det aktuelle arbeidet. Også her er det sentralt at både formell og uformell kompetanse regnes med.

Hvordan: De tradisjonelle metodene er bl a medarbeidersamtale, kompetanseplaner, sluttattest ved opphør av arbeidsforhold. Realkompetanse i arbeidslivet kan dokumenteres gjennom en utfyllende kompetanseattest. En del virksomheter utvikler egne verktøy (skjemaer) til vurdering og dokumentasjon av kompetanse som kan brukes i planlegging og utvikling av virksomheten og de tilsatte.

Betydning i KA-sektor: Dette er relevant for alle arbeidstakere. Gjennom medarbeidersamtale og utarbeidelse av kompetanseplaner forutsettes det at også (uformell) kompetansevurdering er en del av prosessen. Det er imidlertid grunn til å tro at dette med fordel kan formaliseres og dokumenteres bedre.

Den nye kompetansekartleggeren for gravferdssektoren er et nyutviklet verktøy for realkompetansevurdering for gravferdssektoren. Kompetansekartleggeren finner du bl.a. på www.ouinfo.no/kartlegger.

Det er viktig at slik vurdering og dokumentasjon ikke skal være en kontrollordning, men en hjelp for arbeidsgiver til å bevisstgjøres på all den kompetansen virksomheten besitter – og for de tilsatte for å bevisstgjøres på verdien av egen kompetanse.

Generell realkompetansevurdering for ”livet”
Det har vært arbeidet med ideen om dokumentasjon av ”all” kompetanse en person innehar. At alle former for kompetanse et menneske besitter skal dokumenteres med papir og stempel kan synes som en motsigelse av reformens verdsetting av nettopp ”livets skole” og den uformelle kompetansen. Dette er den minst utviklede av kompetansereformens ideer og det er uklart om den vil kunne ha noen praktisk betydning.

Det er imidlertid utviklet et verktøy for dokumentasjon av kompetanse ervervet gjennom ”frivillig sektor”, for eksempel tillitsverv, gruppeledelse, deltakelse på ulike kurs, aktiviteter, konkurranser osv.
Se www.vox.no. En moderne CV vil ofte inneholde slik informasjon, men skjemaene kan være god hjelp til å huske og sette ord på at slike erfaringer er utviklende og kompetansegivende.

Lønnsmessig betydning
En tilsatt som har/får godkjent (fag)utdanning som er relevant for arbeidet, lønnes som fagarbeider/fagutdannet etter HTA uavhengig av hvilken ordning vedkommende har fått sin fagutdanning gjennom.

Lønnsfastsettelsen lokalt skjer ved tilsetting og på grunnlag av bestemmelsene i Hovedtariffavtalen.
Realkompetanse vil generelt kunne legges til grunn ved lokal lønnsfastsettelse, jf. HTAs forhandlingsbestemmelser. Stillingskoden skal normalt knyttes til formell, godkjent utdanning.

 
Powered by Cornerstone