Denne informasjonen ble laget av EVU-utvalget i 2004 og bearbeidet og oppdatert av OU-styret i KA-området i 2007.

Rapporten ”Kvalitet og verdighet”, fra det partssammensatte utvalget som bl.a. kartla gravferdssektorens kompetansebehov, viser at anleggsgartnerfaget på en meget god måte dekker kompetansebehovene for kirkegårdsarbeidere. Utvalget anbefaler bl a at kirkegårdene brukes som lærebedrift for lærlinger i anleggsgartnerfaget.

Anleggsgartnere har kunnskap om biologi og teknikk som tilfredstiller kravene når man skal bygge og vedlikeholde alle typer grøntanlegg. Informasjon om anleggsgartnerfaget finnes i egen brosjyre.

Opplæringen består av 2 år i skole (grunnkurs naturbruk og videregående kurs Anleggsgartnerfag) + 2 års læretid i bedrift/virksomhet. Noen elever velger en opplæringsmodell med 4 års læretid, der noe av tiden gjennom alle 4 år går med til undervisning.

Noen fordeler med lærlinger

• Å være veileder for en lærling gir faglærte tilsatte nye utfordringer, utvikling i sitt arbeid og kontakt med fagmiljøet i sitt fag. Å veilede lærlinger vil derfor være meningsfullt og utviklende for den enkelte faglærte tilsatte.
• Lærlinger bringer med seg nye ideer og ny kunnskap som kan virke vitaliserende og positivt for både arbeidsmiljø og arbeidsmetoder.
• Lærlinger vil synliggjøre kirkegården for elever og undervisningsinstitusjoner.
• Lærlinger vil ha positiv betydning for rekruttering av kvalifisert arbeidskraft til kirkegårder

Arbeidsforhold og økonomi

• Man binder seg til 2 års læretid
• Lærlingen lønnes 1. halvår med 30% av tariff, økende til 80% i 4.halvår
• Gir motivert og kvalifisert arbeidskraft
• Virksomheten vil ha arbeidsgiveransvar for lærlingen
• Staten yter en viss økonomisk kompensasjon bl a for det administrative arbeidet knyttet til å ha en lærling (for tiden om lag kr. 70.000 over to år). Mange steder kan Opplæringskontoret gjøre dette arbeidet og vil da helt eller delvis få tilskuddet.
• Se HTA kap 6 for lønnsbestemmelser og andre vilkår.

Krav til lærebedrifter

• Må ha en kvalifisert anleggsgartner som er faglig ansvarlig for lærlingen. Veilederen bør være i full stilling
• Arbeidsoppgavene på lærestedet må fylle kravene i læreplanen, slik at lærlingen får den opplæringen han/hun skal ha. De færreste anleggsgartnerbedrifter oppfyller dette kravet. Det er derfor vanlig at lærlinger har sin læretid fordelt på flere virksomheter/bedrifter. De fleste steder vil Opplæringskontoret (se nedenfor) organisere slikt samarbeid.
• Læreplanen er delt i en ”grøntfaglig” og en ”grå” (stein, mur, betong, veier, plasser osv) del. Lærlingen skal delta i både vedlikehold og nyanlegg. I praksis vil de fleste litt større kirkegårder dekke de fleste kravene i den ”grønne” delen, men sjelden alle kravene i den ”grå”. Snakk med opplæringskontoret.
• Lærlingen har selv ansvaret for egen læring. Veilederen skal derfor ikke bruke mye tid på lærlingen, men læringen skjer gjennom at veileder og lærling arbeider sammen.

Hvordan få en lærling

• Lærlinger er relativt populære (noe som indikerer at dette er en god investering). Det er derfor ikke sikkert at man får en lærling selv om man vil ha.
• Det er lettest å få en lærling hvis man ligger geografisk nær en skole som utdanner anleggsgartnere, men det er ikke et krav. 
• Skoler med anleggsgartnerutdanning i dag:
  • Troms: Rå Videregående skole
  • Nord-Trøndelag: Levanger Videregående skole
  • Mære landbruksskole
  • Sør-Trøndelag: Skjetlein Videregående skole
  • Hordaland: Hjeltnes gartnarskule
  • Rogaland: Øknevad videregåande skole
  • Vest-Agder: Søgne videregående skole
  • Vestfold: Gjennestad gartnerskole
  • Østfold: Kalnes videregående skole
  • Hedmark: Solør videregående skole
  • Oppland: Valle videregående skole
  • Buskerud: Lier videregående skole
  • Akershus: Hvam videregående skole
  • Oslo: Sogn videregående skole

Det er to hovedveier til å få en lærling:

1. Mest arbeidskrevende måte: Bedriften/virksomheten tar selv alt ansvar, søker Fagopplæringsavdelingen/Fagopplæringskontoret i fylket om godkjenning som lærebedrift, rekrutterer lærlingen, skriver kontrakt med lærlingen, sørger for at lærlingen får dekket alle kravene i læreplanen gjennom læretida (evnt. gjennom samarbeid med annen bedrift) osv. Den statlige støtten tilfaller lærebedriften/virksomheten.
2. Enkleste måte: Bedriften/virksomheten melder seg inn i et opplæringskontor. Da blir bedriften automatisk godkjent som lærebedrift, opplæringskontoret ordner det formelle og det administrative omkring lærlingen. Den økonomiske kompensasjonen for lærlingen vil helt eller delvis tilfalle opplæringskontoret. Dette anses som en meget gunstig ordning.

Opplæringskontoret ordner f eks:

- Godkjenning av kirkegården som lærested
- Godkjenning av veileder
- Evnt samarbeid med annen virksomhet/deling av læretid
- Kontrakt med skolen, lærlingen og kirkegården
- Oppmelding til fagprøve og annen oppfølging av lærlingen
- Rekruttering av lærlinger/ ”reklame” for virksomheten
- Evnt kursing og oppfølging av veiledere

Det er etablert et eget Opplæringskontor for anleggsgartnerfaget, SOA – Senter for opplæring i anleggsgartnerfaget, som dekker store deler av Sør-Norge (og trolig Trøndelag i løpet av 2007). SOA tar mål av seg til å bli landsdekkende. Andre steder dekker opplæringskontorene flere fag. Anleggsgartnerfaget kan f eks ligge under OKAB (Opplæringskontoret for anlegg- og bergfag/anlegg- og byggfag). SOA – Senter for opplæring i anleggsgartnerfaget svarer imidlertid på spørsmål fra hele landet, og vil kunne hjelpe de fleste videre i systemet.

Adresse: SOA – Senter for opplæring i anleggsgartnerfaget, www.soasenter.no, Bjørnstjerne Bjørnsons gate 55, 3044 Drammen. Telefon: 32 83 10 10, E-post: post@soasenter.no

Hva er et lærefag og en lærling?
Det nasjonale utdanningssystemets videregående opplæring deles inn i studieforberedende og yrkesfaglige studieretninger. De studieforberedende studieretningene er i hovedsak en videreføring av det gamle gymnaset. De yrkesfaglige studieretningene fører frem til yrkeskompetanse/fagbrev/svennebrev (til sammen 232 ulike fag er godkjent). De fleste yrkesfaglige studieretningene består av 2 år i skole pluss 2 års opplæring i bedrift. ”Lærling” er betegnelsen på eleven under opplæring i bedrift.

Informasjon om hvilke studieretninger og fag som er godkjent finnes på Utdanningsdirektoratets hjemmesider. Det er pr i dag lite realistisk å få opprettet flere lærefag. Derfor må også kirken ta i bruk de lærefag som allerede er godkjent innen det nasjonale utdanningssystemet.

Annen praktisk informasjon

• Læreplan for anleggsgartnerfaget finnes bl a på Utdanningsdirektoratets hjemmeside, www.ls.no
• Informasjon om strukturen på videregående opplæring og lærlingordningen finnes bl a beskrevet i rapporten ”Kvalitet og verdighet”, (KA).
• Voksne arbeidstakere kan ha egne rettigheter til utdanning/praksis etter kompetansereformen, bl.a. gjennom ”Praksiskandidatordningen” og realkompetansevurdering. Blant andre kan SOA – Senter for opplæring i anleggsgartnerfaget gi opplysninger og hjelp for voksne arbeidstakere som ønsker å kvalifisere seg som anleggsgartner, blant annet med å vurdere hvilken ordning som lønner seg for den enkelte ut fra vedkommendes bakgrunn og erfaring. VOX gir mer informasjon om ordningene og kan gi kontaktinformasjon for den enkelte fylkeskommune.

Nyttige adresser

• SOA – Senter for opplæring i anleggsgartnerfaget: www.soasenter.no
• VOX – Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet: www.vox.no 
• Grøntanleggsbransjens hjemmeside: www.utemiljo.info 
• NAML Norske Anleggsgartnere: www.naml.no
• Kag.as Kompetansesenter anleggsgartner: www.kag.as
• Opplæringslova: www.lovdata.no (Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa)
• Utdanningsdirektoratet: www.utdanningsdirektoratet.no